PassMark-målinger for VPS-løsningene GP3, WGP3 og VD1

Antallet vCPU-er som er inkludert i et VPS-abonnement angir hvor mange tråder du får tilgang til, men den faktiske ytelsen avhenger av prosessoren, klokkehastigheten og hvordan de fysiske prosessorkjernene fordeles mellom ulike kunder. Uten målte resultater er det vanskelig å sammenligne CPU-ytelsen.

Per i dag tilbyr vi tre ulike VPS-serier. GP3 er den allsidige Linux-VPSen vår, WGP3 er Windows-motstykket, og VD1 er en virtuell dedikert Linux-server. De tre løsningene kjører på ulike AMD EPYC-prosessorer med maksimale klokkehastigheter fra 3,0 til 4,3 GHz. På GP3 og WGP3 er de fysiske kjernene delt mellom kundenes virtuelle maskiner, mens hver vCPU på VD1 har sin egen fysiske prosessorkjerne.

Vi ønsket å se hvordan disse forskjellene slår ut i konkrete tall. Derfor testet vi alle variantene i alle tre seriene med PassMark, kjørte hver test på tre aktive produksjonsservere og la til gjennomsnittsscorene i sammenligningstabellen for VPS-planene våre.

Valget av PassMark

Vi ville ha et testverktøy som kan brukes på både Linux og Windows, og som gir oss et felles sammenligningsgrunnlag for CPU-ytelse for alle abonnementer med 1 til 48 vCPU-er. PassMark fungerer på begge operativsystemene, og den offentlige databasen omfatter tusenvis av prosessorer, inkludert EPYC-modellene vi bruker.

Vi vurderte også andre benchmark-verktøy, men konkluderte med at de egner seg bedre til andre formål. SPEC CPU er utviklet for å sammenligne hele servere; dette er grunnen til at veiledningen vår til dedikerte servere benytter SPEC-resultatene som publiseres av leverandørene. Phoronix Test Suite er utmerket for å undersøke spesifikke oppgaver, men det ville ha medført mange flere tester å kjøre og analysere. Geekbench 6s flerkjernetest lar alle trådene samarbeide om én felles oppgave, noe som ifølge deres egen benchmark-dokumentasjon kanskje ikke skalerer like godt som å gi hver tråd uavhengige oppgaver. For abonnementer med opptil 48 vCPU-er var skalering det viktigste vi ønsket å måle.

Vi har benyttet to typer PassMark-målinger.

• Single Thread måler hvor raskt én CPU-tråd fungerer. Dette er viktig for oppgaver som kjører på én tråd om gangen, for eksempel en enkelt PHP-forespørsel.
• CPU Mark kombinerer resultater fra tester som inkluderer beregninger, komprimering, kryptering og sortering. Testene med flere tråder bruker som standard alle tilgjengelige CPU-tråder. Vi bruker poengsummen til å sammenligne ytelsen på disse testene etter hvert som flere vCPU-er legges til.

Slik testet vi

Hver serie kjører på sin egen Proxmox-klynge, en gruppe fysiske servere (noder) som kun er vert for de virtuelle maskinene i den aktuelle serien. Vi kjørte PassMark én gang for hver type abonnement på tre av disse nodene, merket HN1, HN2 og HN3. Resultatene i tabellene for GP3, WGP3 og VD1 er gjennomsnittet av disse tre testene, og tabellen med fullstendige resultater viser hver enkelt kjøring.

Alle tre nodene betjente kundenes virtuelle maskiner gjennom hele testen, så hvert resultat inkluderer også det de andre virtuelle maskinene på den aktuelle noden holdt på med på det tidspunktet. I hvilken grad disse «naboene» kan påvirke en test avhenger av hvordan hver familie fordeler CPU-kjernene.

Resultatene

Serie	Vertsprosessor: kjerner; grunnfrekvens / maks boostfrekvens	VPS-størrelser	Gjennomsnittlig Single Thread-resultat for alle varianter	Største variant: gjennomsnittlig CPU Mark
GP3, delt Linux VPS	EPYC 9474F: 48; 3,6 / 4,1 GHz	1–32 vCPU	3 036–3 149	66 384 (32 vCPU)
WGP3, delt Windows VPS	EPYC 9274F: 24; 4,05 / 4,3 GHz	2–48 vCPU	2 767–2 892	65 520 (48 vCPU)
VD1, Linux VDS med dedikert kjerne	EPYC 9734: 112; 2,2 / 3,0 GHz	1–32 vCPU	2 226–2 318	50 078 (32 vCPU)

Kolonnen «Vertsprosessor» angir AMDs spesifikasjoner for prosessoren i hver node. Resultatene stammer fra virtuelle maskiner som kjører på disse nodene, så GP3s 66 384 tilhører en virtuell maskin med 32 vCPU-er, ikke hele den 48-kjerners prosessoren. WGP3 finnes i to minnekonfigurasjoner, med 3 GB eller 4 GB RAM per vCPU, og diagrammene viser dem separat.

Single Thread-resultatene er stabile uansett VPS-størrelse

Figur 1. Gjennomsnittlige PassMark Single Thread-resultater etter antall vCPU-er.

Et større VPS-abonnement endrer ikke hvilken prosessor hver tråd kjører på. Derfor forventet vi at Single Thread-resultatene skulle være stabile uavhengig av VPS-størrelsen, og det var de. Ser vi bort fra den minste pakken i hver serie ligger gjennomsnittsresultatene for GP3 og VD1 innenfor et spenn på 1 %, mens WGP3 ligger innenfor omtrent 2 %. De minste pakkene scorer 3–4 % lavere.

Det betyr at prosessorintensive oppgaver som benytter én enkelt tråd kan kjøre omtrent like raskt på en VPS med 8 vCPU-er som på en med 32 vCPU-er innenfor samme serie. Et større VPS-abonnement gir flere vCPU-er, slik at flere oppgaver kan kjøres samtidig. CPU Mark viser hvordan ytelsen i testene øker med antall vCPU-er.

WGP3 scoret lavere i Single Thread-testen

Single Thread-resultatene til WGP3 overrasket oss. EPYC 9274F-prosessoren har den høyeste boost-klokkefrekvensen av de tre, på 4,3 GHz, men likevel lå resultatet omtrent 8 % under GP3. Vi sjekket vertsmaskinvaren, virtualiseringsprofilen i BIOS og konfigurasjonen av Windows-VM-en opp mot anbefalingene fra AMD og Proxmox.

For å undersøke hvordan den samme VM-en presterte med Linux tømte vi HN3 ved å flytte kundenes VM-er til andre noder. Deretter startet vi den samme test-VM-en med 48 vCPU-er, WGP3192, fra en Ubuntu 26.04.1 Live ISO. VM-en kjørte fortsatt under KVM, hypervisoren som Proxmox bruker.

På den tomme noden oppnådde Ubuntu 3 318 poeng i Single Thread og 72 097 poeng i CPU Mark. Dette ligger nær PassMarks offentlige gjennomsnittsverdier for EPYC 9274F (henholdsvis 3 231 og 72 272 i oktober 2026). De offentlige resultatene stammer fra ulike systemkonfigurasjoner, så dette er bare en grovsjekk. Resultatene tyder likevel på at maskinvaren fungerte som forventet.

Etter at kundenes VM-er var tilbake på HN3 gjennomførte vi tre nye Ubuntu-kjøringer. Disse ga et gjennomsnitt på 65 602 poeng i CPU Mark, nesten identisk med gjennomsnittet på 65 520 poeng for Windows målt på de tre nodene. Nedgangen er forenlig med konkurranse fra andre VM-er, selv om Ubuntu- og Windows-testene ble kjørt med ulik bakgrunnsbelastning. Single Thread-resultatene skilte seg ut. Ubuntu holdt seg på 3 210 poeng, omtrent 13 % over Windows-resultatet på 2 840 poeng.

Siden maskinvaren presterte godt med Linux peker forskjellen i ytelse per tråd mot Windows-konfigurasjonen i VM-en, hvordan Windows fordeler arbeidet mellom VM-ens vCPU-er, og hvordan KVM plasserer dette arbeidet på fysiske prosessorkjerner. Vi kommer til å fortsette å undersøke dette.

Sammenhengen mellom CPU Mark og antall vCPU-er

Figur 2. Gjennomsnittlige PassMark CPU Mark-resultater etter antall vCPU-er.

Figur 2 viser hvordan CPU Mark øker med VPS-antallet. Hvis en dobling av antall vCPU-er hadde gitt en dobling av poengsummen, ville hver linje vært helt rett. I stedet er alle linjene litt krummet, noe som indikerer at hver ekstra vCPU gir et litt mindre ytelsesbidrag enn den forrige. En større VPS-pakke gir likevel en betydelig ytelsesøkning. Når vi øker GP3 fra 16 til 32 vCPU-er, stiger CPU Mark med omtrent to tredjedeler.

De største GP3- og VD1-pakkene oppnår rundt 70 % av det de ville oppnådd med helt lineær skalering. WGP3 følger GP3 fram til 16 vCPU-er, men flater deretter ut. Ved 48 vCPU-er når WGP3 bare omtrent halvparten av det lineær skalering ville gitt. Økningen fra 24 til 48 vCPU-er gir bare rundt 37 % høyere CPU Mark.

Det er sannsynligvis tre faktorer som bidrar til disse kurvene::

• Referansetesten. Ikke alle testene fra CPU Mark utnytter ekstra tråder like godt.
• Nærliggende virtuelle maskiner. På GP3 og WGP3 kan andre kunders virtuelle maskiner konkurrere om kjernetid under en test.
• Fysiske kjerner på WGP3. Hver WGP3-node har én 24-kjerners prosessor, så en VM med 48 vCPU-er ved full belastning har dobbelt så mange opptatte vCPU-er som verten har fysiske kjerner. vCPU-er som deler en kjerne får utført mindre arbeid enn vCPU-er med én kjerne hver, og dette kan bidra til å forklare hvorfor WGP3 flater ut når vi kommer ut over 24 vCPU-er.

Ekte applikasjoner vil ikke følge disse kurvene nøyaktig.

Testresultater og valg av VPS-abonnement

I alle de tre VPS-seriene er ytelsen per tråd stabil når størrelsen øker, og hvert trinn opp gir en betydelig økning i CPU Mark.

VD1 benytter AMD EPYC 9734, en Bergamo-prosessor med 112 kjerner. Å få plass til så mange kjerner innenfor grensene for strømforbruk og kjøling i én brikke innebærer lavere klokkehastigheter enn på Genoa-prosessorene som brukes i GP3 og WGP3. GP3 oppnår omtrent en tredjedel høyere poengsum enn VD1 i begge testene, noe som samsvarer med forskjellen i oppgitte klokkehastigheter. Likevel ligger VD1s Single Thread-resultater bare rundt 10 % under PassMarks offentlige gjennomsnitt for EPYC 7763, som vi benyttet på den forrige VPS-plattformen vår.

Til gjengjeld for den lavere klokkehastigheten gir VD1 hver vCPU en dedikert kjerne, 4 GB RAM per vCPU og 35 TB månedlig trafikk, sammenlignet med 25 TB på GP3. Noen av kundene våre testet begge seriene, fant at ytelsen per tråd på VD1 var tilstrekkelig, og valgte den av disse grunnene.

Som tommelfingerregel kan vi anbefale å starte med:

• GP3 for Linux-applikasjoner som er avhengige av én aktiv tråd, eller som har en variert og ujevn belastning, som en typisk webserver. GP3 har den høyeste ytelsen per tråd av VPS-løsningene våre.
• VD1 for oppgaver som krever mange aktive tråder over lengre tid, der dedikerte prosessorkjerner er viktigere enn ytelsen per tråd.
• WGP3 for oppgaver som kjøres på Windows.

Enkeltbestillinger av VPS-tjenester inkluderer 30 dagers full refusjonsrett, slik at du kan teste din egen applikasjon først. For større prosjekter kan du kontakte oss, så kan vi sette opp test-VM-er kostnadsfritt.

---

Richard Sutherland
Teknisk forfatter, ServeTheWorld